Vi må ikke dømme?

Merkelig nok har jeg merket en tiltagende tendens at så fort noen setter spørsmålstegn ved en Guds tjener eller hans lære, blir man beskyldt for å dømme. Skal vi aldri sette spørsmålstegn ved undervisningen? Er læren automatisk rett fordi vi opplever en berøring i etterkant? Hvis vi ser under og mirakler, tror vi alltid at det er Guds ånd som står bak? Har noen en ny åpenbaring, er det en selvfølge at det er fra Gud?

Svarer du ja på noe av dette, er bordet duket for forførelse. Jesus selv advarte oss mot forførelse i den siste tid. Da disiplene spurte Jesus i Matt 24.3-4 om hva som skulle være tegnet på Jesu komme og på verdens ende, svarte Jesus: "Se til at ingen forfører dere!". Det kan se ut som om den siste tid kommer til å være preget av dette.

Og hvordan blir vi forført? Ved at det falske ligner det ekte. Da Jesus gav oss en advarsel, var det fordi han så at det var nødvendig. Jesus visste alt som kom til å skje i den siste tid. Så hvem står i fare for å bli forført? Ikke først og fremst de vantro. Det er oss, den kristne menighet, han snakker til. Vi kommer til å være utsatt for så mye forførelse at Jesus selv lurer på om han kommer til å finne troen på jorden da han vender tilbake.

For falske kristuser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. På gresk oversettelse sies det at dette kan tolkes...om det var mulig, og det er det. Matt 24.24

Så hvordan reagerer man når en kjent predikant står frem med en ny lære? Hva hvis man sitter i et karismatisk møte og alt høres og ser så rett ut, men på innsiden har man en undrende følelse av at noe ikke stemmer? Hvordan sier bibelen at vi skal takle situasjoner som dette?

I 1 Tim 6.5 og 2 Tim 3.8 snakker Paulus om mennesker som har fått dømmekraften ødelagt og om den troendes sviktende dømmekraft. Jeg siterer nå fra oversettelser fra 1985 og bakover. For i nyere oversettelser er dømmekraft av en merkelig grunn byttet ut med fordervede sinn, som er mye mer uforståelig. Så Gud har tydeligvis gitt oss dømmekraft som han vil vi skal bruke.

Paulus taler videre i 1 Kor 10.15: Døm selv om det jeg sier! Bibelen sier at vi skal dømme det som blir sagt.

Og dette ber jeg om, at kjærligheten deres stadig må bli rikere på erkjennelse OG på all evne til å skjelne. På den måten kan dere dømme om smått og stort. Fil 1.9-10

Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? 1 Kor 6. 2-3

Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. 1 Joh 4.6

Prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden. Joh 4.1

Nettopp derfor må vi bedømme, bruke dømmekraften Gud har gitt oss i enhver situasjon. Vi må være åndelig våkne og be. Derfor er det viktig at vi tør å bedømme både personer og lære. Vi må være i stand til å se gjennom mirakler, under og gode følelser og kjenne etter den stille sanksjonen i vårt indre.

For jo lenger vi går inn i endens tid, desto mer avhengige vil vi være av denne stille hviskingen. Dess nærmere enden vi kommer, jo mer må vi prøve alt opp mot Guds ord.

Mon tro om Peter kjente seg dømt da Jesus sa: Vik fra meg Satan? Mon tro hva pengevekslerne tenkte, som eide bordene Jesus veltet i templet, da han sa de hadde gjort tempelet om til en røverhule?

Jesus sto ikke for en snill versjon av evangeliet, men var både tøff og radikal. Samtidig elsket han alle mennesker. Og han er vårt forbilde! Vi skal elske alle, men vi må lyde Gud og avsløre forførelsen han selv har advart oss mot. Noen ganger må vi tillate oss selv og være spørrende. Kanskje vi til og med kjenner oss kritiske, en følelse som kan være mer den hellige ånd enn oss selv. Tør og lytte til den indre stemmen selvom ingen andre ser ut til å gjøre det. Veien er smal og få er de som finner den!